Lydopptak – hva er lov og hvordan vurderer retten lydopptak i saker som gjelder barn?
I konfliktsituasjoner som gjelder barn er det forståelig at mange foreldre ønsker å ta opp samtaler for å dokumentere og sikre bevis. Det kan være samtaler mellom foreldrene, med barnet eller med offentlige instanser som barneverntjenesten. Derfor er det viktig å vite hva som er lov – og hvordan slike opptak faktisk håndteres i barnelovssaker og barnevernssaker.
Hva er lov?
Etter straffeloven § 205 er det lov til å ta opp en samtale du selv deltar i. Bestemmelsen forbyr opptak av andres kommunikasjon – altså situasjoner der man ikke selv er til stede.
I samtaler man selv deltar i er det likevel personopplysnings- og personvernsrettslige begrensninger som må overholdes. Datatilsynet skriver på sine sider at «den som vil registrere, lagre og på annen måte behandle personopplysninger ved hjelp av lydopptak, er ansvarlig for å gjøre dette i samsvar med regelverket.»
Etter regelverket kan et lydopptak bare være lovlig dersom det har rettslig grunnlag i minst ett av bokstavalternativene i personvernsforordningen artikkel 6 bokstav a til f.
I artikkelens bokstav f kreves det at lydopptaket er nødvendig for formål tilknyttet «berettigede interesser». Lydopptaket er likevel ikke lovlig dersom den berørtes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran de «berettigede interesser» og krever vern av personopplysninger. Et slikt vern er særlig aktuelt for barn.
Om de «berettigede interesser» overstiger den berørte sine interesser og rettigheter er en avveining den som velger å ta lydopptak må gjøre selv, og avveiningen skal kunne fremvises til både Datatilsynet og den som har blitt tatt opptak av, jf. forordningens art. 13, 14 og 58. Den eller de berørte kan protestere umiddelbart, og Datatilsynet kan kreve overprøving.
Datatilsynet er uansett klare på at lydopptak alltid må vurderes i hver enkelt situasjon, og at lydopptak, kort forklart, først kan finne sted dersom:
det er et rettslig grunnlag for lydopptak
de som tas opp blir informert
det kun skjer til klare formål, opptaket er relevant for formålet og begrenses til det som er nødvendig
det ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet, og
informasjonssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt
Hvordan stiller retten seg til lydopptak?
Lydopptak av samtaler man selv deltar i kan bli nektet fremmet som bevis i en rettssak dersom det er fremskaffet på en «utilbørlig måte». Dette følger av tvistelovens § 22-7 og gjelder også i saker om barn. At opptaket er fremskaffet «utilbørlig», betyr at beviset er skaffet på en måte som kan karakteriseres som illojal og støtende. (Rt. 1997 s. 795)
Retten må da foreta en konkret avveining av den eventuelle krenkelsen det innebærer at opptaket føres som bevis, sett opp mot betydningen av å få saken opplyst og å oppnå en materielt riktig avgjørelse, samt hensynet til barnets beste.
Samtidig er det saker hvor slike lydopptak, i saker om barn, inneholder helt vesentlige opplysninger om alvorlige forhold, som overgrep eller omsorgssvikt, og som ikke kan belyses på noen annen måte. (Rt. 2004 s. 1366) I slike tilfeller kan hensynet til sakens opplysning og barnets beste veie tungt nok til at lydopptaket likevel tillates ført. (LB-2018-10930)
Hvis du har spørsmål knyttet til dette, kan du ta kontakt med oss på telefon eller e-post.