Av Thea W. Totland
Publisert i Haugesunds Avis 15.08.22
Foreldrekonflikter som ender i rettssalen, er et mareritt for de fleste. Men ikke for relasjonstyrannene. De elsker å opptre på denne scenen. Og altfor ofte blir de ikke avslørt.
Som barneadvokat har jeg representert mange foreldre i barnefordelingssaker der motparten kan kalles en relasjonstyrann (begrepet er introdusert av psykolog Harald Vestgöte Kirsebom i boken Uelskbar). Sakene er kompliserte med mye manipulasjon, og blir av retten gjerne definert som «høykonfliktsaker». Men de er mer enn det. Sakene handler også om relasjonstyrannens spill for å ramme og opprettholde grepet vedkommende har på den andre forelderen.
Det er en tung jobb å overbevise retten om at dette egentlig ikke handler om konflikten, men om psykisk vold som fortsetter med uforminsket styrke på den storslåtte scenen som retten tilbyr.
Scenen har alt relasjonstyrannen kan ønske seg: Alvor, høytidelighet og oppmerksomhet fra presumtivt kvalifiserte mennesker. Formen passer den grandiose personligheten til relasjonstyrannen.